Audio Video Standard (AVS): Hva er det og når bruker du det?

Jeg elsker å lage gratis innhold fullt av tips til leserne mine, deg. Jeg godtar ikke betalt sponsing, min mening er min egen, men hvis du synes anbefalingene mine er nyttige og du ender opp med å kjøpe noe du liker gjennom en av linkene mine, kan jeg tjene provisjon uten ekstra kostnad for deg.

AVS, eller Audio Video Standard, er en lyd- og videoteknologistandard utviklet av Audio Video Coding Standard Working Group (AVS-WG) i Kina.

Det gir en enhetlig arkitektur og implementeringsplattform for utvikling av lyd- og videokodingsalgoritmer.

Standarden er utviklet for å gi pålitelige og effektive lyd- og videokodingsteknologier som passer for både mobile og faste applikasjoner.

Denne introduksjonen vil skissere funksjonene til AVS-standarden og diskutere når det er best å bruke AVS for lyd- og videokoding.

Hva er Audio Video Standard

Definisjon av AVS


Audio Video Standard (AVS) er en ITU (International Telecommunication Union) standardisert lyd- og videokomprimeringsalgoritme utviklet av China Multimedia Mobile Broadcasting (CMMB). AVS-målet er å gi overbevisende multimedieopplevelser på en effektiv måte ved å bruke eksisterende teknologier.

AVS bruker en trestruktur sammen med bevegelseskompensert prediksjons- og transformasjonskodingsteknikker for å effektivt kode lyd-/videostrømmer til en lav kostnad sammenlignet med andre avanserte standarder. Den støtter flere oppløsninger opptil UHD 4K/8K-oppløsning, med høyere kodingseffektivitet enn H.265/HEVC, H.264/MPEG-4 AVC og andre avanserte kodeker. Med overlegen kvalitet og ytelse har AVS blitt en av de mest brukte videokomprimeringsteknologiene for multimediaapplikasjoner.

Hovedfunksjonene til AVS inkluderer:
• Lav bithastighet med god bildekvalitet;
• Høy skalerbarhet som gir fleksibilitet for ulike enheter;
• Støtte for lav ventetid som muliggjør rask beslutningstaking;
• Garantert avspillingsytelse på forskjellige enheter som bruker forskjellige operativsystemer;
• Støtte for 10-bits fargedybde;
• Maksimalt 8192 videomakroblokker per bilde.

Laster inn ...

Historien til AVS


AVS er en video- og lydkomprimeringsstandard utviklet av Audio Video Coding Standard Workgroup of China, eller AVS-WG. Den ble utviklet som et internasjonalt svar på industribehov innen bilde-/lydkodingsområder, og skapte en plattform for algoritmekonkurranse blant internasjonale institutter på toppnivå.

De to første versjonene av AVS ble utgitt i henholdsvis 2006 og 2007, mens den tredje iterasjonen (AVS3) ble avduket i oktober 2017. Denne nye versjonen drar fordel av betydelige fremskritt innen videokomprimeringsteknologi, inkludert forbedret bitdybderepresentasjon, reduserte blokkstørrelser og økt algoritmisk kompleksitet gjennom forbedrede beregningsalgoritmer.

Siden utgivelsen i 2017 har AVS3 sett utbredt bruk på grunn av funksjonene for synkron koding/dekoding. I tillegg har den blitt tatt i bruk som en del av flere Virtual Reality/Augmented Reality-applikasjoner takket være optimaliserte parallelle kodingsstrukturer som er ideelle for live-streaming med lave bithastigheter med minimal latens.

Totalt sett har AVS sine evner skapt en effektiv multimedieopplevelse som kan skreddersys for å støtte en rekke forskjellige brukstilfeller. Det blir derfor i økende grad brukt på tvers av et bredt spekter av bransjer som blant annet virtuell virkelighet, utvidet virkelighet, levering av kringkasting av innhold, video on demand-tjenester, over-the-top streaming-servere og skyspillløsninger.

Fordeler med AVS

Audio Video Standard (AVS) er en digital lyd- og videokodingsstandard som muliggjør høyere kvalitet, mer effektiv komprimering og overføring av lyd- og videodata over en rekke nettverk. AVS brukes i kringkasting, streaming, spill og mange andre multimedieapplikasjoner. Denne delen vil dekke alle fordelene ved å bruke AVS-standarden.

Forbedret kvalitet



En stor fordel med å bruke AVS-standarden er forbedret datakomprimeringskvalitet. For å oppnå denne kvaliteten bruker standarden en høyere bitrate og mer avanserte algoritmer enn tradisjonelle kodeker. Dette betyr at media kodet med AVS vil være av høyere kvalitet enn tilsvarende innhold kodet med andre kodeker.

De høyere bitrate og avanserte algoritmer bidrar også til å redusere videobuffring og stamming. Dette skyldes den større robustheten til AVS-kodeken når det kommer til pakketap og feil på nettverk med lavere båndbredde. I tillegg kan denne økte effektiviteten føre til mer effektivt lagringsforbruk, noe som gir bedre ytelse når du strømmer eller arkiverer mediefiler på enheter med begrenset lagringskapasitet.

Utover dette tilbyr AVS også støtte for HDR-koding (High Dynamic Range) som betyr at videoer kodet med AVS kan bruke HDR-teknologi for å gi større dybde, kontrast og fargenøyaktighet i videoer som vises på en HDR-kompatibel enhet som en smarttelefon eller nettbrett. datamaskin. Dette betyr visuelt imponerende bilder uansett om du ser på HD-innhold hjemme eller streamer favorittfilmene dine mens du er på farten.

Kostnadsbesparelser


En av fordelene med å bruke en Audio Video Standard (AVS) er potensialet for å spare kostnader, siden det gir en effektiv måte å produsere og distribuere digitale medier. AVS løser inkompatibiliteten mellom video- og lydkomprimeringsteknologi, som begrenser videorelaterte prosjekter fra å bli dekodet av lydorienterte enheter eller omvendt. Følgelig eliminerer bruk av AVS behovet for innholdsleverandører til å lage individuelle filer for hver type målenhet.

Med AVS kan et enkelt komprimert filformat opprettes og brukes på tvers av flere målmiljøer med få eller ingen modifikasjoner. Dette reduserer redigeringskostnadene siden det ikke er behov for flere versjoner av det samme dokumentet på tvers av forskjellige plattformer. Denne enkeltfilen kan også brukes på nytt i ulike typer medier, inkludert streaming media, interaktiv DVD-produksjon, etc., noe som reduserer kostnadene forbundet med ytterligere konverteringer.

Når innhold distribuert via strømmeteknologier blir transkodet og til slutt lastet ned på brukerens enheter som mobiltelefoner eller PC-er, forbedrer AVS seg i forhold til tradisjonelle kodingsmetoder ved å gi høyere bildekvalitet ved lavere bithastigheter samtidig som det oppnås et bedre komprimeringsforhold sammenlignet med standard MPEG- 2 teknologi. Lavere bithastigheter hjelper på leveringshastigheten og er fordelaktig når du distribuerer innhold over visse nettverk som satellittbaserte tjenester som har strenge båndbreddebegrensninger på grunn av dyr nedlinkkapasitet.

kompatibilitet


En av hovedfordelene med AVS er muligheten til å garantere kompatibilitet mellom ulike enheter, slik at høykvalitets video- og lydfiler som produseres kan spilles av på praktisk talt alle enheter. Dette høye kompatibilitetsnivået gjør AVS til et utmerket valg for profesjonell lyd- og videoproduksjon, så vel som hjemmebruk.

AVS sikrer også sømløs avspilling på tvers av flere enheter med rask bitrate-koding som lar ulike enhetstyper eller størrelser bruke høyoppløselige filer uten tap i kvalitet. Bildene og lyden av høy kvalitet som produseres av slike modeller er også motstandsdyktige mot skadelig programvare eller virus som ofte følger med innhold fra andre kilder. AVS inkluderer sterke krypteringer som sikrer at alt innhold som opprettes forblir sikkert, forhindrer piratkopiering eller andre angrep som kan påvirke brukerdata.

Komme i gang med dine egne stop motion storyboards

Abonner på vårt nyhetsbrev og få din gratis nedlasting med tre storyboards. Kom i gang med å bringe historiene dine til live!

Vi bruker bare e -postadressen din for vårt nyhetsbrev og respekterer din privatliv

Brukssaker for AVS

Audio Video Standard (AVS) er en digital medieoverføringsprotokoll utviklet av et kinesisk konsortium. Den brukes først og fremst til å sende digitale lyd- og videostrømmer over et nettverk og er mye brukt i digitale TV-er og andre audiovisuelt utstyr. I denne delen skal vi se på ulike brukstilfeller for lydvideostandarden, sammen med dens fordeler og ulemper.

kringkasting


AVS-videokodingssystemet har mange bruksområder innen kringkasting, spesielt for overføring av digital satellitt-TV, kabel-TV og bakkenett. Den brukes ofte som standard videokodingsstandard for direktesendingssatellitttjenester (DBS). Det er også populært for digital videokringkasting (DVB) og kabel-tv-systemer, så vel som HDDSL-tjenester (Digital Subscriber Line). AVS-standarden brukes til å komprimere lyd- og videoinnhold før overføring, slik at det enkelt kan sendes over nettverk med begrenset båndbredde som satellittkommunikasjonskanaler eller kabel-TV.

AVS-systemet lar kringkastere overføre mer informasjon på samme mengde plass sammenlignet med andre standarder som MPEG-2 eller Multimedia Home Platform (MPEG-4). Den tilbyr også tilleggsfordeler som redusert kodingskompleksitet, forbedret komprimeringseffektivitet og skalerbarhet med variabel bithastighet. Dette gjør det til et ideelt valg for radio- og TV-applikasjoner som krever effektiv datalevering samtidig som den leverer en høykvalitets seeropplevelse på sluttbrukerenheter.

Streaming


Streaming-applikasjoner kan dra nytte av AVS for å sikre konsekvent levering av lyd- og videoinnhold, med opplevelse av høyest mulig kvalitet. AVS gjør det mulig for innholdsleverandører å kringkaste TV- og radioprogrammer live i sanntid over internett i jevne overganger mellom strømmer, og støtter flere strømmeformater samtidig.

AVS brukes til streaming av lyd- og videoformater som MP3, FLAC, AAC, OGG, H.264/AAC AVC, MPEG-1/2/4/HEVC og annen formatstøtte som er nødvendig for å tilby en rekke flerspråklige og flerspråklige -formatere nettbaserte medietjenester på tvers av forskjellige skjermer.

AVS kan brukes til å skape en forbedret strømmeopplevelse med tilpassede videokvalitetsjusteringer over et bredt spekter av enheter. Den støtter både nettverksfiloverføring ved bruk av HTTP Live Streaming (HLS) eller Dynamic Adaptive Streaming (DASH) protokoller og kringkastingsoverføring ved bruk av MPEG Transport Stream-protokollen (MPEG TS). Støtte for DRM-teknologier som PlayReady, Widevine eller Marlin er også inkludert.

I tillegg gir AVS funksjoner som støtte for sømløs veksling mellom adaptive bithastigheter og oppløsninger; raske starttider; forbedrede feilgjenopprettingsmuligheter; optimering av tilkoblingshastighet; kompatibilitet med flere adaptive streaming industristandarder som HEVC- eller VP9-kodede filer; støtte for direktesending på IPTV-nettverk; kompatibilitet med SDI fange kort; støtte for multicasting inkludert IPv6-evne; tidsstyrt metadata som samsvarer med ID3-standarder for integreringsinformasjon på lydobjekter.

Videokonferanse


Videokonferanser er en av de viktigste brukssakene for AVS. Lyd og video kan overføres mellom fjerne steder med nesten HD-kvalitet. AVS er i stand til å gjøre dette på grunn av dens innebygde feilrettingskoder, som bidrar til å sikre at kun lyd og video av høyeste kvalitet når mottakeren. Dette er grunnen til at AVS har blitt standarden for videokonferanser i mange bransjer i dag.

AVS er også fordelaktig når det kommer til skalerbarhet, siden det lar mer enn to personer delta i en samtale samtidig uten at det går på bekostning av lyd- eller videokvalitet. Allmennheten til AVS gjør synkronisering av samtaler mellom flere enheter mulig og sikrer at hver deltaker får en HD-lignende opplevelse uten forsinkelser eller statiske avbrudd.

AVS støtter også innebygd krypteringsprotokoll som krypterer alle økter ved hjelp av avanserte sikre internettprotokoller (SSL). Dette betyr at all data som deles mellom deltakere forblir strengt konfidensiell og ikke kan nås av andre enn de som er invitert til å delta i samtalen. Dette ekstra sikkerhetslaget gjør AVS til et ideelt valg for team som trenger å overføre sensitiv informasjon under øktene sine.

AVS-standarder

Audio Video Standard (AVS) er en audiovisuell kodingsstandard som brukes i digital lyd- og videooverføring. Den er utviklet og standardisert av Audio Video Coding Standard Working Group of China og ble først utgitt i 2006. AVS-standarder bidrar til å gi kompatibilitet mellom standarder innen videokoding og -dekoding, samt forbedret videokvalitet, sikkerhet og båndbreddeutnyttelse. Denne delen vil diskutere AVS-standardene i detalj og scenariene de brukes i.

AVS-P


AVS-P (Audio Video Standard Preservation) er en av de nyeste versjonene av AVS-standarden som er utviklet for å hjelpe til med langsiktig bevaring av levende bilder, inkludert TV og film. Denne standarden er ment å gi kringkastere og andre enheter et lett tilgjengelig, sikkert format for transport av lyd-/videoinnhold.

Den tekniske spesifikasjonen AVS-P er basert på den internasjonale standardiseringsorganisasjonens (ISO) MPEG-2-standard. Det gir forbedrede egenskaper som høyere bildekvalitet på grunn av økte bithastigheter, integrasjon med eksisterende kringkastingsstandarder som muliggjør bruk i både tradisjonelle og digitale leveringsplattformer, forbedrede komprimeringsalgoritmer som reduserer bithastigheter uten synlige tap i video- eller lydkvalitet, og det muliggjør også tilgang til flere programversjoner. Alle disse funksjonene gjør AVS-P til et godt valg når det gjelder å tilby utmerkede langsiktige bevaringsløsninger for audio/visuelt innhold.

AVS-P-teknologier garanterer høykvalitets videooverføring over lange avstander og kan brukes i mange kringkastingsscenarier der signalforvrengning er et problem eller der brukere trenger et sikkert medium for innholdet deres. AVS-P-systemet bruker to kodeker — videokodek H.264/MPEG 4 Part 10 Advanced Video Coding (AVC), ofte referert til som HVC, som støtter både HD- og 4K-oppløsning; og lydkodeken Dolby AC3 Plus (EAC3) som støtter opptil 8 kanaler. Kombinasjonen av disse to kodekene gir AVS-P betydelige fordeler i forhold til eldre analoge systemer når det gjelder å bevare høykvalitets audio/visuelt innhold over tid.

AVS-M


AVS-M (Audio Video Standard—Multimedia) er en standard etablert av AVS Working Group av Kinas National Video and Audio Coding Standard Coordination Group. Denne standarden gir en omfattende plattform for multimediautvikling og levering, inkludert bilde, 3D-grafikk, animasjon og lyd.

AVS-M fokuserer på applikasjoner som digital TV-kringkasting og kommunikasjonssystemer for å muliggjøre produksjon av høykvalitets innhold som møter forbrukernes krav samtidig som kostnadene reduseres. Det inkluderer overføringsprotokoller, krav til datakoding, designprinsipper for systemarkitektur og mer.

Nøkkelfunksjonene til AVS-M-standarden inkluderer:
– Skalerbar multimedievideokoding som støtter videobithastigheter fra 2kbps–20Mbps
– Mye kompatibel med andre standarder som H264/AVC og MPEG4 Part 10/2 for bedre ytelse (interoperabilitet)
– Kodingsstøtte for fire separate medieformater: lyd, tekst, bilder og animasjon
– Støtte for 3D-grafikk
– On screen display (OSD) funksjoner som gjør det mulig for brukere å justere innstillinger direkte fra enhetens skjermer
– JPEG2000-kodingsfunksjon som støtter bilder med høyere oppløsning
Det er mye brukt i digitale kringkastingsapplikasjoner i Kina, mens det også brukes i noen globale markeder som Japan og Europa. I tillegg har det blitt tatt i bruk av noen kinesiske nettverkssystemer inkludert CCTV.

AVS-C


AVS-C er en Audio Video Standard, eller AVS, utviklet av Audio and Video Coding Standard Working Group (AVS WG) i China Video Industry Association (CVIA). AVS-C er basert på H.264/MPEG-4 AVC, og er designet for å muliggjøre kinesiske digitale videosendinger med overlegen visuell kvalitet samtidig som den oppfyller globale standarder.

AVS-C tilbyr filmskapere flere fordeler i forhold til eksisterende MPEG-videokodingsstandarder som MPEG-2 og MPEG-4. Den gjør det mulig å overføre flere videotjenester i én kanalbåndbredde, noe som muliggjør mer effektiv bruk av kringkastingskanaler. Og fordi den bruker høykomprimeringsalgoritmer for å redusere behovet for bithastighet over HDTV-teknologier som blu-ray, bidrar den også betydelig til å redusere kostnadene fra produsentene.

AVS-C støtter en rekke funksjoner som ikke er tilgjengelige i andre standarder, inkludert høyfrekvente båndbredder på opptil 10MHz, noe som gjør den egnet for HD-applikasjoner; lav latensmodus; bildefrekvens opptil 120 bilder per sekund; avanserte fargeformater; lydkodingsformater som AAC, MP3 og PCM; variabel bitrate-støtte for jevnere levering av strøm uavhengig av nettverksforhold; forbedret effektivitet gjennom tverrlagsoptimalisering av bevegelsesinformasjon og bildekarakteristikk; videokodingsteknikker med lav latens; avansert feilretting; bildekvalitetstester ved hjelp av referanserammer og ekte robotmodellevalueringer.

Brukstilfellene for AVS-C er varierte ettersom den kan brukes i flere innstillinger, inkludert digital kringkasting, distribusjonsplattformer for strømming av medieinnhold, TVOnline-tjenester, mobile plattformer, pedagogiske applikasjonsprogrammer på forespørsel (POD), interaktive IPTV-tjenester, kabel-TV-systemer og andre.

konklusjonen

AVS-standarden er viktig for lyd- og videofagfolk å huske på når de velger den beste måten å fange opp og streame innholdet deres på. Ettersom dens popularitet fortsetter å øke, er det avgjørende for enhver forbruker, bedrift eller tjenesteleverandør å vite når og hvordan man kan bruke denne standarden. I denne artikkelen har vi utforsket fordelene og ulempene med AVS, samt brukstilfellene. Konklusjonen er klar – AVS er en viktig og kraftig standard som kan brukes med stor effekt.

Sammendrag av AVS


AVS står for Audio Video Standard og er en videokodek laget i Kina av Audio Video Coding Standard Workgroup. Denne standarden er utviklet over en rekke bidrag fra mange kinesiske akademiske universiteter, forskningsinstitusjoner og kinesiske videobrikkeselskaper. Den ble lansert i august 2005, og siden den gang har den blitt designet for å passe til høyoppløselig digital TV-kringkasting i Kina.

AVS integrerer avanserte teknologier som Multi-Picture Frame Resource Partitioning (MFRP), Advanced Intra Coding (AIC), Advanced Inter Prediction (AIP), Adaptive Loop Filter (ALF), Deblocking Filter (DF) og 10 bit 4:2:2 fargerom for å tilby en omfattende kodingsevne som er målrettet for å møte behovene til HDTV-nettverk for innholdslevering. Den tilbyr også forbedrede hastighetskontrollfunksjoner som forvrengningsoptimalisering, innholdsadaptiv bitallokering, kontekstbasert makroblokkoverhoppingsmodus beslutningsmekanisme, blant andre.

I tillegg til å være brukte HBBTV-tjenester i Kina, kan AVS også tilby høyere bildekvalitet enn andre internasjonale standarder sammenlignet med kodingsapplikasjoner med fast bitrate som er mye brukt i kringkastingsmiljøer over hele verden i dag. Det gir bedre ytelse når du håndterer komplekse bevegelsesscener og resulterer i betydelig forbedret komprimeringseffektivitet når det kombineres med en hel serie robuste kodingsverktøy, inkludert nye rammeprediksjonsmodi og transformasjonsteknikker.

Derfor er AVS et ideelt format for å kode multimedieinnhold i HD-oppløsninger som 720p eller 1080i/1080p, samtidig som båndbreddekravene begrenses ved å oppnå gode komprimeringsverdier uten å gå på bekostning av visuell kvalitet eller andre lydstandarder som Dolby Digital Plus eller AAC/HE-AACv1/ v2 lydkodeformater.

Fordeler med AVS


Å bruke AVS gir en rekke fordeler som gjør det attraktivt for en rekke bruksområder. Først og fremst funksjoner AVS tapsfri kompresjon, noe som betyr at kvaliteten på den originale videoen/lyden bevares gjennom hele produksjonsprosessen. Dette gjør den ideell for å lage profesjonell video/lyd på nivå med det du forventer å se i kinoer eller kringkastet TV. I tillegg gir AVS også effektive kodings- og dekodingstider, samt strømming med lav latens som sikrer rask kommunikasjon mellom to enheter. Videre, på grunn av sin ikke-proprietære natur, kan AVS brukes med produkter fra en rekke produsenter - så kompatibilitet vil ikke være et problem. Til slutt, siden AVS er basert på H.264-standarden (den samme som brukes for Blu-Ray-plater), kan enhver bruker være trygg på at hans eller hennes produksjon vil forbli i forkant i årene som kommer.

Hei, jeg er Kim, en mamma og en stop-motion-entusiast med bakgrunn innen medieskaping og nettutvikling. Jeg har en enorm lidenskap for tegning og animasjon, og nå dykker jeg med hodet først inn i stop-motion-verdenen. Med bloggen min deler jeg det jeg har lært med dere.