Utforsk kunsten å lage dukketeater på kino

av kim oppdatert: Juli 11, 2022

Har du noen gang lurt på hvordan filmskapere bruker dukker i filmer? Det er et spørsmål mange stiller, og det er mange måter de kan brukes på.

Dukker brukes på mange måter i filmer, fra å gi komisk relief til å være hovedpersonen. Noen av de mest populære filmene i historien har brukt dukker i en eller annen kapasitet, for eksempel «The Wizard of Oz», «The Dark Crystal» og «Team America: World Police».

I denne artikkelen skal jeg se på hvordan filmskapere bruker dukker i filmer og noen av de mest populære eksemplene.

Alt du trenger å vite om dukkekunst

Hva er dukkekunst?

Dukkekunst er en kunstform som bruker dukker til å fortelle historier, uttrykke følelser og skape en unik teateropplevelse. Dukketeater er en form for teater som har eksistert i århundrer, og det er fortsatt populært i dag. Dukketeater kan brukes til å underholde, utdanne og til og med bevisstgjøre viktige spørsmål.

Typer dukkekunst

Dukkekunst kommer i mange former, og hver type har sin egen unike stil. Her er noen av de mest populære typene dukketeater:

• Marionette Puppetry: Marionette Puppetry er en type dukketeater hvor dukkeføreren manipulerer strenger eller stenger for å kontrollere bevegelsene til dukken. Denne typen dukketeater brukes ofte i barneteater.
• Shadow Puppetry: Shadow Puppetry er en type dukketeater hvor dukkeføreren bruker en lyskilde for å kaste skygger på en skjerm. Denne typen dukketeater brukes ofte til å fortelle historier og skape en unik visuell opplevelse.
• Rod Puppetry: Rod Puppetry er en type dukketeater hvor dukkeføreren manipulerer stenger for å kontrollere bevegelsene til dukken. Denne typen dukketeater brukes ofte i TV og film.
• Hånddukketeater: Hånddukketeater er en type dukketeater der dukkeføreren bruker hendene for å kontrollere bevegelsene til dukken. Denne typen dukketeater brukes ofte i barneteater og TV.

Fordeler med dukkekunst

Dukkekunst kan være en fin måte å underholde, utdanne og bevisstgjøre viktige spørsmål. Her er noen av fordelene med dukkekunst:

• Det kan bidra til å engasjere barn i læring ved å gjøre det morsomt og interaktivt.
• Det kan bidra til å bevisstgjøre viktige saker på en kreativ og underholdende måte.
• Det kan bidra til å fremme kreativitet og fantasi hos barn.
• Det kan bidra til å utvikle kommunikasjon og sosiale ferdigheter hos barn.

Dukkekunst kan være en fin måte å underholde, utdanne og bevisstgjøre viktige spørsmål. Enten du er en dukkefører, en forelder eller bare noen som elsker dukker, kan dukkekunst være en fin måte å ha det gøy og lære noe nytt.

Mekaniske figurer på 1920-tallet

Dukkepåvirket teknikk

På 20-tallet handlet Europa om dukkepåvirket teknikk! Den ble brukt i tegneserier laget av Vladimir Mayakovsky (1925), i tyske eksperimentelle filmer som Oskar Fischinger og Walter Ruttmanns, og i de mange filmene som Lotte Reiniger produserte frem til 30-tallet. I tillegg var den inspirert av asiatiske tradisjoner med skyggedukketeater og eksperimenter på Le Chat Noir (The Black Cat)-kabareten.

Det dobbelte

Dobbelten, en overnaturlig eller demonisk tilstedeværelse, var en populær skikkelse i ekspresjonistisk kino. Du kan se det i The Student of Prague (1913), The Golem (1920), The Cabinet of Dr Caligari (1920), Warning Shadow (1923) og M (1931).

Dukken, Dukken, Automaten, Golem, Homunculus

Disse sjelløse figurene var overalt på 20-tallet! De invaderte skjermen for å uttrykke kraften til maskinen som angrep sin egen produsent. Du kan se dem i The Devil Doll (1936), Die Puppe (The Doll, 1919), RUR (eller RUR, Rossums Universal Robots) av Karel Čapek, Der Golem (The Golem) av Gustav Meyrink, Metropolis (1926), og The Seashell and the Clergyman (1928).

Maskinestetikken

Maskinestetikken var på topp på 20-tallet! Den var til stede i L'Inhumaine (The Inhumane) av Marcel L'Herbier, Le Ballet mécanique (The Mechanical Ballet, 1924) av Fernand Léger, Man Ray og Dudley Murphy, og de abstrakte "visuelle symfoniene" av Viking Eggeling, Walter Ruttmann , Hans Richter og Kurt Schwerdtfeger. I tillegg hadde futuristene sine egne filmkomposisjoner, "objektdramaer".

Skapelsen av Sandman-dukken

Mannen bak dukken

Gerhard Behrendt var hjernen bak Sandman-dukken. På bare to korte uker klarte han å lage den 24 centimeter høye dukken med det hvite fippskjegget og spisshetten.

De indre arbeidene

Sandman-dukkens indre virkemåte var ganske imponerende. Den hadde et bevegelig metallskjelett, som gjorde det mulig å animere den i en rekke forskjellige positurer og posisjoner for filming. Hver liten endring ble fanget på kamera, og deretter satt sammen for å lage en stoppe bevegelse film.

De rørende reaksjonene

Da den første Sandman-episoden ble sendt i november 1959, ble den møtt med noen ganske rørende reaksjoner. På slutten av episoden sovnet Sandman på et gatehjørne. Dette fikk noen få barn til å skrive brev og tilby dukken sengene sine!

Fenomenet Baby Yoda

Kostnaden for fortryllelse

Grogu, alias Baby Yoda, er et mesterverk for 5 millioner dollar innen kunst, håndverk og ingeniørkunst. Det trengs fem dukkeførere for å bringe dukken til live, som hver kontrollerer et annet aspekt av Grogus bevegelser og uttrykk. En dukkefører kontrollerer øynene, en annen kontrollerer kroppen og hodet, den tredje dukkeføreren beveger ørene og munnen, den fjerde animerer armene, og den femte dukkeføreren fungerer som en standby-operatør og lager kostymet. Snakk om et kostbart dukketeater!

Dukketeaterets magi

Grogus bevegelser og uttrykk er så naturtro, det er som om han har forhekset oss alle! Fem dukkeførere bringer ham til live, hver med sine spesielle ferdigheter. En kontrollerer øynene, en annen kroppen og hodet, den tredje beveger ørene og munnen, den fjerde animerer armene, og den femte skaper kostymet. Det er som om de har trollbundet oss, og vi kan ikke se bort!

Koordinering av produksjonen av Käpt'n Blaubär

Bak kulissene

Det krever en landsby å lage en Käpt'n Blaubär-episode! Hele 30 personer var involvert i produksjonsprosessen, og alle måtte jobbe sammen som en velsmurt maskin.

Dukkespillerne

Dukkespillerne var stjernene i showet! Det tok vanligvis to dukkeførere for å animere en karakter – en for munnbevegelsene og en for hendene. Hvis en dukkefører ønsket å ta noen skritt med dukken, måtte de koordinere med den andre dukkeføreren, pluss monitorene, kablene, dolly-skinnene og produksjonsteamet som kravlet rundt dem.

The Goal

Målet til hele teamet var å få presise bilder av karakterene uten at publikum la merke til mas og mas produksjonsteamet. Så dukkeførerne måtte være ekstra forsiktige for å sørge for at bevegelsene deres var synkroniserte og at mannskapet holdt seg utenfor skuddet!

Dukketeater i Sesame Street

Hvem?

• Dukkeføreren Peter Röders er den som glir helt inn i dukken og gjør den til en maske.
• Samson ble opprettet i 1978 for rammehistoriene til den tyske Sesamgaten produsert av NDR.

Hvordan?

• Hodet til dukken støttes på en spesiell skulderramme.
• Dukkens kropp er hengt opp fra denne med gummistropper, lik bukser på seler.
• Dukkeføreren må bringe den "svingende" figuren til live med mye fysisk anstrengelse.
• Bare en svært liten del av dukkeførerens bevegelser og gester inne i figuren er synlig på utsiden.

Hva?

• Dukketeater er en form for teater hvor dukkeføreren glir helt eller delvis inn i dukken, noe som gjør den til en maske.
• Det krever mye fysisk anstrengelse og kan sammenlignes med en treningsøkt på treningssenteret.

Full Body Action

• Dukkeføreren må bringe den "svingende" figuren til live med mye fysisk anstrengelse.
• Alle bevegelsene og gestene inne i figuren må gjøres med mye energi og entusiasme.
• Dukkeføreren må kunne bevege dukken på en måte som ser realistisk og underholdende ut.
• Det er en svett jobb, men det er verdt det når du ser publikums reaksjon!

Dukkespill fra planeten Melmac: Null Problemo-Alf and the Tanner Family

Det svette arbeidet til Mihály “Michu” Mézáros

Da han gled inn i dukken til romvesenet Alf, var Michu inne for en varm tid. Den stramme og ubehagelige masken var som en badstue under rampelysene på settet. For å gjøre vondt verre ble det brukt en hånddukke med innebygd mekanikk til det meste av filmingen.

Fortelleren og dukkeføreren: Paul Fusco

Paul Fusco var den som var ansvarlig for å få Alf til å bli levende. Han var dukkeføreren og fortelleren til denne Alf-dukken, som beveget ørene, øyenbrynene og blinket med øynene. Det var han som gjorde Tanner-familiens liv herlig opp ned.

Objektteater: Siebenstein og "Koffer"

Den frekke kofferten

Ah, den beryktede frekke kofferten fra ZDF tyske TV-stasjons barneserie, Siebenstein! Hvem kunne glemme den rampete lille fyren? Dukkefører Thomas Rohloff vekket kofferten til live, og det var et syn å se.

Objektteater: En produksjon av høy kvalitet

Objektteater er en del av dukketeater, og produksjonskvaliteten til Siebenstein var på topp! Det tok et team på rundt 20 personer for å få det til, og hver dag med filming varte i 10 timer. Mannskapet ville sette opp, tenne og skyte hver scene fra forskjellige vinkler. Deretter, etter å ha tatt redigeringspauser og lekt med forsinkede reaksjoner for å skape en flyt, ville de ha omtrent 5 minutter med opptak i kringkastingskvalitet klare til å gå.

Grooming King Kong for storskjerm

Milepælen fra 1933

I 1933 kom King Kong and the White Woman på storskjermen og skrev historie! Det var et dukketeater med noen seriøse spesialeffekter. For å få King Kong til å se ut som om han ble blåst av vinden, måtte figuren røres opp og fotograferes en million ganger.

Remake fra 1976

John Guillermins nyinnspilling av King Kong fra 1976 brukte samme stop-motion-teknikk, men denne gangen ble apens pels kammet i ønsket retning etter hver berøring. Det kostet hele 1.7 millioner dollar å lage en 12 meter høy, 6.5 tonns figur av apen, men den var bare med i filmen i 15 sekunder. Snakk om dyrt!

Lessons Learned

Å stelle King Kong for storskjerm er ingen enkel prestasjon! Her er hva vi lærte:

• Dukketeaterproduksjoner kan være kostbare.
• Stop-motion-teknologi er avgjørende for å skape realistiske effekter.
• Å pusse opp figurens pels er nøkkelen for å skape ønsket effekt.

The Dark Crystal: A Puppet Production of Epic Proporsjoner

Den originale filmen

Jim Hensons fantasyfilm fra 1982, The Dark Crystal, var den første live-action spillefilmen som utelukkende inneholdt dukker. Det var et kjærlighetsarbeid for Henson, som hadde jobbet med prosjektet i fem år.

Netflix's Prequel

Netflix planla i utgangspunktet å lage en animert prequel, men innså raskt at dukkene var det som gjorde Hensons film så spesiell. Så de bestemte seg for å gå videre med en sesong med 10 episoder med sofistikert dukketeater, med tittelen The Dark Crystal: The Era of Resistance. Serien ble lagt til Netflix sin timeplan 30. august 2019.

Dukketeaterkunsten

Dukketeater er en ekte kunstform. Dukkespillere for filmproduksjoner får sjelden den anerkjennelsen de fortjener, da de må jobbe bak kulissene. Arbeidet deres er ofte fysisk krevende og varmt, og de trenger tålmodighet og ferdigheter for å få det perfekte skuddet.

Direktørens visjon

Regissør Louis Letteriers visjon for showet var at seerne ville glemme at de så på dukker. Og det er sant – dukkene er så naturtro at det er lett å glemme at de ikke er ekte!

Forskjeller

Puppet vs Marionette

Dukker og marionetter er begge dukker, men de har noen viktige forskjeller. Dukker betjenes vanligvis for hånd, mens marionetter styres av strenger eller ledninger ovenfra. Dette betyr at marionetter kan bevege seg mer fritt og realistisk, mens dukker er begrenset til bevegelsene til dukkeførerens hender. Dukker er vanligvis laget av tøy, tre eller plast, mens marionetter vanligvis er laget av tre, leire eller elfenben. Og til slutt, marionetter brukes vanligvis til teaterforestillinger, mens dukker ofte brukes til barneunderholdning. Så hvis du leter etter en realistisk forestilling, gå for en marionett. Men hvis du leter etter noe mer lekent, kan en dukke være veien å gå!

konklusjonen

Dukketeater er en kunstform som har blitt brukt i filmer i flere tiår, og det er virkelig utrolig å se hvor mye innsats som legges ned på å skape disse karakterene. Fra Sandman til Baby Yoda har dukker blitt brukt for å bringe karakterer til live på en unik og fengslende måte. Så hvis du leter etter en morsom og kreativ måte å utforske filmens verden på, hvorfor ikke prøve dukketeater? Bare husk å bruke spisepinnene og ikke glem å ha det hyggelig – det er tross alt ikke noe dukketeater uten noen latter!

Hei, jeg er Kim, en mamma og en stop-motion-entusiast med bakgrunn innen medieskaping og nettutvikling. Jeg har en enorm lidenskap for tegning og animasjon, og nå dykker jeg med hodet først inn i stop-motion-verdenen. Med bloggen min deler jeg det jeg har lært med dere.