Lyd: Hva det er og hvordan du bruker det i videoproduksjon

av kim oppdatert: Juni 29, 2022

Lyd er en viktig del av enhver multimedieproduksjon eller film. Lyd kan bidra til å skape en stemning og fremkalle en følelsesmessig respons fra publikum.

Det er viktig å forstå det grunnleggende om lyd før du kan bruke den effektivt i videoproduksjonen din.

Denne delen vil gi en introduksjon til det grunnleggende om lyd og hvordan du bruker det i videoproduksjon.

Hva er lyd?

Lyd er fenomenet med en vibrasjon som forplantes i et elastisk medium. Lyd kan skapes av mekaniske vibrasjoner som beveger seg gjennom luft, faste materialer, væsker og gass. Fordi lyd er en type energi, beveger den seg i bølger som beveger seg utover i alle retninger fra kilden, omtrent som krusninger spredt over en dam når du kaster en stein i vannet.

Lydbølger reiser både raskt og langt. Avhengig av frekvensen kan de reise gjennom ethvert materiale og over store avstander også. Lydens hastighet sies å variere avhengig av om den beveger seg gjennom et fast stoff, væske eller gass. For eksempel går lyd raskere gjennom vann enn luft og rundt 4 ganger raskere gjennom stål enn luft ved havnivå!

På den menneskelige øreskalaen måles lyd i desibel (dB) med hvert nivå som påvirker hvor høyt eller stille vi oppfatter noe å være og hvor langt unna vi oppfatter det å komme fra. For å sette dette i perspektiv, registrerer normal samtale mellom to personer vanligvis rundt 60-65 dB mens du står ved siden av en fungerende gressklipper, registrerer rundt 90 dB!

Å forstå det grunnleggende om dette fenomenet hjelper oss ikke bare å sette pris på forskjellige lyder, men gir oss verdifull kunnskap om hvordan du bruker dem mens du lager videoinnhold eller jobber i lydproduksjonsmiljøer som innspillingsstudioer, film- og TV-show og konserter og festivaler.

Typer lyd

I videoproduksjon faller lyd inn i to hovedkategorier: Dialog, eller stemmeopptak fra aktørene som er involvert i et prosjekt, og Miljø, eller annen lyd enn dialog.

Dialog består av to typer: primær og sekundær. Primær dialog refererer til ethvert opptak direkte hentet fra kilden (dvs. skuespillerne på settet), i motsetning til sekundær dialog som er forhåndsinnspilt eller dubbet i postproduksjon. Det er viktig å merke seg at det å fange primærdialog av høy kvalitet krever passende lydutstyr og et godt administrert lyddesignteam på settet.

Miljølyder er alle opptak av støy som ikke er dialog, for eksempel naturlige lydeffekter som hunder som bjeffer, trafikkstøy osv., og musikk. Effekter kan variere fra foley (kunstig lydeffekter), produksjonsmusikk som har blitt bestilt spesifikt for prosjektet ditt eller lagermusikk (ferdiglagde spor laget av komponister). Når du lager et effektivt lydspor, er det viktig å vurdere ikke bare typen lyd, men også dens lydegenskaper som etterklangsnivåer, utjevningsnivåer (EQ) og dynamisk område.

Lydopptak

Lydopptak er en viktig del av videoproduksjon, siden det tilfører et nivå av realisme til videoen og kan bidra til å forbedre fortellingen. Lydopptak er en prosess for å fange og bevare lyd, som kan være alt fra talte ord, musikk, lydeffekter eller bakgrunnsstøy. Lydopptak kan gjøres med ulike typer utstyr, som mikrofoner, opptakere og miksere, og kan gjøres i både analoge og digitale formater. I denne artikkelen vil vi diskutere noen tips og triks for lydopptak for å hjelpe deg å få de beste resultatene.

Mikrofoner

Mikrofoner er en av de viktigste komponentene i ethvert lydopptaksoppsett. Det er ingen enkelt beste mikrofon for enhver situasjon. Ulike typer mikrofoner fanger opp lyd forskjellig, så det er viktig å velge riktig type for opptaksbehovene dine. Følgende er noen av de mest populære mikrofonvalgene:

Dynamisk: Avhengig av typen kan dynamiske mikrofoner fange opp et bredt utvalg av lydkilder fra vokal til trommer og forsterkere. De er ganske robuste og krever ingen strøm å bruke.

Kondensator: Kondensatormikrofoner er kjent for å gi krystallklare opptak som fanger opp detaljer med utrolig presisjon. De krever en ekstern strømkilde, vanligvis i form av fantomstrøm levert av et lydgrensesnitt eller mikser.

Polarmønster: Ulike polarmønsterinnstillinger bestemmer hvilken retning en mikrofon skal fange opp lyd fra, og det er viktig å velge riktig mønster basert på applikasjonen din. Vanlige polare mønstre inkluderer kardioide, rundstrålende, åttefigur og multimønster (som lar deg bytte mellom innstillinger).

Bånd: Båndmikrofoner ble brukt mye i gamle dager, men gjør comeback takket være deres utrolig varme tone og høykvalitetsytelse. De pleier å være dyrere enn dynamiske eller kondensatormikrofoner, men veier opp for det med sin avanserte konstruksjon og elegante design.

Lydopptakere

Opptak av lydkvalitet er nøkkelen til enhver vellykket film- eller videoproduksjon. Enten du lager en bedriftsvideo, musikkvideo, spillefilm eller reklamefilm, er lydopptak en integrert del av filmproduksjonsprosessen.

Så hva trenger du for å ta opp lyd? Det mest grunnleggende oppsettet består av en lydopptaker og en mikrofon (eller flere mikrofoner) koblet til den. Lydopptakere kommer i alle former og størrelser, fra utstyr på profesjonelt nivå som koster tusenvis av dollar ned til utstyr av forbrukerklasse som bare koster noen få hundre dollar.

Alle opptakere har innganger for tilkobling av mikrofoner (line eller mic/line input) samt utganger for hodetelefoner eller line out. Noen har også innebygde mikrofoner, selv om disse generelt ikke anbefales for profesjonell produksjonsbruk på grunn av begrenset kvalitet.

De vanligste typene lydopptakere er:
-Bærbare digitale lydopptakere – Dette er batteridrevne enheter der opptakene dine er lagret på minnekort. Disse kommer i en rekke størrelser, fra enheter i lommestørrelse som Zoom H1n til større enheter som Zoom F8n som kan akseptere opptil 8 XLR-innganger samtidig.
-Feltmiksere – Feltmiksere kommer med et hvilket som helst antall innganger (vanligvis 2-8), slik at du kan koble til flere mikrofoner til én enhet og deretter mikse/justere nivåer på hver kanal før du tar opp alt til ett stereospor, i stedet for å ha et separat spor per mikrofon i opptaksoppsettet ditt. Dette gjør det enklere og mer organisert å sette opp flere mikrofonoppsett. Eksempler inkluderer Sound Devices 702T, Zoom F8n, Tascam DR680mkII og andre.
-Datamaskingrensesnitt - Datamaskingrensesnitt lar deg koble både kondensatormikrofoner (som krever fantomstrøm) og dynamiske mikrofoner direkte til datamaskinen din via USB og deretter ta opp signalet ditt på ett eller flere spor inne i programvaren for digital lydarbeidsstasjon (som Pro Tools) . Mange modeller har også knotter/fadere for å justere nivåer på hver kanal før de sendes ut for miksing i DAW-programvarepakken. Eksempler inkluderer Focusrite Scarlett 6i6 og Audient ID4 USB-grensesnitt.»

Software

Når du tar opp lyd til videoproduksjonen din, trenger du riktig programvare og utstyr for å få jobben gjort. Den mest brukte programvaren for lydopptak er en Digital Audio Workstation (DAW). I produksjon bruker en DAW et lydgrensesnitt og en eller flere lydopptakere for å fange opp lydfiler som deretter kan manipuleres, reimagines eller redigeres etter behov.

I tillegg til de nødvendige maskinvare- og programvarekravene som er oppført ovenfor, er det andre muligheter avhengig av hvilken type lyd du ønsker å ta opp. Dette kan inkludere liveopptak eller kompleks multi-track redigering.

Liveopptak involverer å fange øyeblikk i tid – som intervjuer, akustiske opptredener, forelesninger og så videre – noe som gir det en nesten 3D-følelse. Å fange disse øyeblikkene involverer ofte bærbare enheter for opptak på stedet – for eksempel enheter som er håndholdte, lavaliermikrofoner (som festes på klær), haglemikrofoner (som sitter oppå et kamera), etc.

Flersporsredigering involverer flere lag med lyd som lar komponister fange opp komplekse lydløsninger som ellers kanskje ikke ville vært oppnåelige med en enkelt opptaker. Dette inkluderer Foley-effekter (den systematiske gjenskapingen av hverdagslige lydeffekter i postproduksjon), stemnings-/miljølyder og dialoggjenopptak/-reparasjon (ADR).

Lydredigering

Bruk av lyd i videoproduksjon kan være avgjørende for å lage en vellykket video. Lydredigering er en viktig del av etterproduksjonsprosessen. Det innebærer mange forskjellige oppgaver, inkludert å lage lydeffekter, legge til bakgrunnsmusikk og sørge for at alle lydnivåene er balansert. I denne artikkelen skal vi se på det grunnleggende om lydredigering og hvordan det kan brukes i videoproduksjon.

Redigeringsteknikker

Lydredigering involverer en rekke teknikker for å endre lydopptak eller lage ny lyd fra eksisterende materiale. Den vanligste teknikken som brukes i redigeringsprosessen er kutting, som ganske enkelt betyr å fjerne deler av lyden som ikke er nødvendig eller ønsket. Andre teknikker inkluderer fading inn og ut, looping, reversering av lydklipp, legge til effekter og blande flere lyder sammen. Det er viktig å være oppmerksom på detaljer og sørge for at eventuelle redigeringer kommer riktig ut over ulike deler av opptaket.

Når du har å gjøre med lengre lydstykker er det veldig viktig å sørge for at overgangene mellom ulike typer lyd er jevne. For å sikre dette kan du bruke volumautomatisering og kompressorer til å kontrollere dynamisk område og jevnt justere nivåene over tid. Du kan også eksperimentere med kreative effekter som EQ-filtrering, faseforskyvning og revers etterklang som gir smak til opptakene dine.

Når det gjelder å blande flere lyder sammen, er det viktig at alle elementene har nok topp, slik at de ikke blir borte i en gjørmete eller utydelig blanding. Dette oppnås gjennom utjevning der frekvensene kan deles inn i høylys (diskant), mellomtoner (midt) og lav (bass). De fleste digitale lydarbeidsstasjoner tilbyr verktøy som kompressorer og limitere som hjelper til med å kontrollere dynamikken ved å jevne ut eventuelle pigger eller svingninger i lyden før den når utgangsstadiet.

Det er viktig for videoprodusenter å forstå det grunnleggende innen lydredigering, slik at de trygt kan produsere kvalitetslydopptak for prosjektene sine. Med litt øvelse kan du også bli en ekspert på å gjøre stor bruk av disse kraftige teknikkene!

Effekter og filtre

Effekter, eller lydfiltre, er transformasjoner som endrer hvordan en lyd manifesterer seg. De kan brukes til å lage spesialeffekter, forme og forme lyden, eller endre den eksisterende lyden totalt. Disse transformasjonene er designet for å påvirke en rekke variabler som lydens frekvenser, amplitude, etterklang og forsinkelser. Lyddesignfagfolk bruker disse effektene til å manipulere rå lydelementer til ønskede formater for spesifikke formål i lyd- og videoproduksjon.

De vanligste typene effekter som brukes i medieproduksjon inkluderer:

-Equalization (EQ): EQ kontrollerer hvor lang tid hver frekvens i et signal er hørbar ved å justere nivåer ved forskjellige frekvenser eller ved å legge til høy- eller lavfrekvensforsterkninger. Dette kan konstruere atmosfærer som å skape naturlig akustikk og atmosfære i en scene som ellers ville vært dempet eller overveldende.
-Reverb: Reverb endrer lydrommet til et lydsignal for å få det til å høres ut som det ekko i et rom. Det skaper dybde i situasjonsbestemt lyd og tekstur for talte deler i scener.
-Filtre: Filtre justerer et lydsignals frekvensområde som består av høye, mellomste og laveste. Breddejusteringsinnstillinger vil avgjøre hvilke frekvenser som gjenstår når du kutter ut uønskede områder med smale filterinnstillinger eller etterlater mer sonisk karakter når du forsterker visse områder med brede innstillinger – kjent som peak cut (smal frekvens) og bredbåndsalgoritmer (bred).
-Komprimering/begrensning: Komprimering reduserer det dynamiske området til et lydsignal, noe som resulterer i mindre variasjon mellom høyere og roligere lyder, mens begrensningen setter et absolutt maksimum over hvilket de høyeste lydene ikke vil nå forbi - slik at de forblir konsistente gjennom alle scener, forbedrer klarheten mens kl. ganger som bevarer intensiteten mot høye transienter som ellers kan overbelaste andre nivåer i miksen eller opptaket.

Lydmiksing

Lydmiksing er en viktig del av videoproduksjonsprosessen. Det innebærer å bringe sammen ulike elementer av lyd for å skape en sammenhengende, kraftig lydopplevelse. Dette kan inkludere å kombinere musikk, dialog, foley og lydeffekter for å skape et unikt og kraftfullt lydbilde. Lydmiksing kan være komplisert, men det er noen viktige prinsipper og teknikker som kan hjelpe deg å få mest mulig ut av lyden.

Forstå nivåer

Bruk av lydnivåer er en essensiell ferdighet i lydmiksing. Å gjenkjenne og forstå endringene i lydnivåer er avgjørende for å oppnå en god blanding. En lydmiks er kombinasjonen av alle lydelementer som brukes til å levere et ferdig produkt, for eksempel en sang, filmdialog eller podcastepisode.

Når du mikser lyder, er det viktig å huske at høyere ikke alltid betyr bedre. Kontroll over de ulike nivåene må utøves for å oppnå ønsket effekt. Dette krever en forståelse av noen få nøkkelbegreper:

-Gain staging: Dette refererer til forholdet mellom gain (inngangsnivå) og output (miksnivå). Forsterkningen bør settes på passende nivå for hvert enkelt element som blandes, men ikke for mye eller for lite.

- Headroom: Headroom fungerer hånd i hånd med gain-oppsett ved å sette av ekstra plass i miksen for uventede hendelser som topper eller stille øyeblikk under overganger.

-Dynamisk område: Dynamisk område er et mål på hvor langt fra hverandre høye og myke lyder er i forhold til hverandre i en gitt innspilling eller komposisjon. Når du blander, er det viktig å være oppmerksom på dette for ikke å forvrenge mykere elementer når du øker nivåene på høyere.

Ved å forstå disse konseptene og mestre applikasjonen deres, kan du lage profesjonelle mikser med større letthet og presisjon enn noen gang før!

Sette nivåer

Når du skal stille inn nivåer for lydmiksing er det viktig å bruke ørene som veiledning og justere lyden etter hva som høres bra ut. Vanligvis vil du at sporene dine skal være balansert og at alle elementene skal høres. Hvis ett element er for høyt eller stille, kan det påvirke hele blandingen.

Først må du etablere et referansenivå; vanligvis er dette satt til gjennomsnittlig avspillingsnivå (rundt -18 dBFS). Deretter kan du begynne å justere individuelle spor slik at de alle sitter i samme ballpark som hverandre. Du vil være sikker på at hvert spor passer inn i blandingen med et passende volumnivå og ingen uønsket støy. Denne balanseprosessen kan ta litt tid og tålmodighet, men vil resultere i en profesjonell miks når den er gjort riktig.

Vær forsiktig så du ikke introduserer forvrengning under innstilling av nivåer; tunge kompressorer eller overmetningsbegrensere har en tendens til å forårsake forvrengning når de brukes feil. Når du balanserer nivåer, kan det være lurt å aktivere prosessorer som EQ-er eller kompressorer selektivt, slik at du ikke mister elementer av miksen din ved å behandle dem for tungt.

Vær endelig oppmerksom på eventuelle problemer som oppstår tett sammen på flere spor; Hvis flere spor konkurrerer for mye om et frekvensbånd i miksen din, kan du prøve å balansere dem på nytt som et ensemble ved å bruke EQ-er eller multiband-kompressorer til hver del har nok plass i arrangementet uten å overvelde andre deler av innspillingen. Med litt øvelse kan det å sette nivåer bli en annen natur!

Lag den endelige miksen

Å lage en god blanding innebærer å balansere og blande de ulike elementene i et opptak for å oppnå ønsket lyd. Ulike opptak krever ulike teknikker, så det er viktig å ha forståelse for hele opptaksprosessen fra start til slutt. Her er noen tips for å lage en flott sluttmiks:

- Begynn alltid med de grunnleggende elementene, som vokal, trommer og bass.
- La litt "headroom" eller tom plass i blandingen din for å unngå klipping og forvrengning.
-Bland lave instrumenter som bass og trommer sammen først. Dette vil gjøre det lettere å blande andre instrumenter inn i miksen uten å konkurrere med bass og trommer.
-Vær oppmerksom på frekvensområder når du justerer utjevningsinnstillingene. Ikke øk frekvenser som allerede er tilstede i flere spor samtidig, ellers vil du skape lyd "rot".
-Automatiser faderne hvis mulig – dette gir mye større kontroll over hvordan hvert element forholder seg til hverandre når det gjelder balanse og volum over tid.
- Lytt nøye etter eventuelle gjenstander som kan være til stede i opptakene dine. Disse kan ofte reduseres eller elimineres gjennom forsiktig miksing av effekter som romklang, delay, refreng osv...
-Utfør lydstyrkenormalisering hvis du planlegger å gjengi sporet ditt for strømmetjenester eller generell avspilling fra en mp3-spiller; dette vil bidra til å sikre at sangen din blir hørt på sammenlignbare nivåer uansett hvilken enhet som brukes til avspilling.

Lyd i videoproduksjon

Lyd spiller en viktig rolle i videoproduksjon og blir ofte oversett. Fra den underliggende lyddesignen til musikken som brukes til å skape en viss stemning, kan lyd brukes til å forbedre den totale produksjonsverdien til videoene dine. Å forstå de forskjellige aspektene ved lyd, for eksempel hva det er og hvordan du bruker det i videoproduksjon, kan hjelpe deg med å lage mer engasjerende og dynamiske videoer. I denne artikkelen skal vi se på hva lyd er og hvordan du bruker det i videoproduksjon.

Sound design

Lyddesign er prosessen med å lage, velge og manipulere lyder i videoprosjekter. Dette kan inkludere opptak og redigering av lydspor, justering av lydnivåer, tilføying av effekter og lyddesignelementer og mer. For å skape et vellykket lydspor for prosjektet ditt, er det viktig å forstå de forskjellige komponentene i lyddesign, og bruke dem når det er hensiktsmessig.

Det er tre hovedaspekter ved lyddesign: feltopptak, redigering/miksing/behandling og ytelse.

Feltopptak innebærer å bruke stedslyd (lyder fra der prosjektet ditt foregår) som vanligvis krever eksterne mikrofoner eller reflektorer. Dette kan inkludere foley (erstatning eller forsterkning av lyder), støttedialogopptak (for å følge dialognivåer), ekstradiegetiske lyder (bakgrunnsstøy som kan høres av karakterer i scenen, men ikke av publikum), ADR (lyd). tatt opp etter at produksjonen er ferdig filmet), musikkinstrumenter eller sangstemmer spilt inn live på stedet osv.).

Redigering/miksing/behandlingsaspektet innebærer redigering av spor sammen i videopostproduksjon; balansere volum; justere enkle parametere som EQ eller komprimering; kreativ utforming av gjenklang; legge til Foley-elementer som fottrinn eller pustelyder til eksisterende sekvenser; blande ned endelige lydformater som 5.1 Dolby Digital osv.

Performance-aspektet involverer livemusikkopptak med flere mikrofonplasseringer for enten store orkestre med flere seksjoner av instrumenter som brukes samtidig, eller mindre oppsett som solosangere/instrumentalister som bruker én hovedmikrofon for single-take-opptredener osv.

Alle tre komponentene bør brukes når du setter sammen et godt avrundet lydspor for prosjektet ditt, da disse alle er viktige ingredienser som jobber sammen for å sikre at dine visuelle elementer har et akkompagnement som hjelper til med å fortelle historien deres effektivt og legge til lag av følelser og mening gjennom soniske elementer mens du fordyper seeren i sitt miljø gjennom hele varigheten!

Musikk og lydeffekter

Musikk og lydeffekter er avgjørende for å ta videoproduksjonen din til neste nivå. Musikk er en fin måte å bygge opp følelser på, forsterke timing og veilede publikum gjennom videoen din. Mens lydeffekter kan understreke viktige øyeblikk eller forbedre en bestemt stemning du prøver å skape i videoen din.

Når du velger musikk til produksjonen din, er det viktig å vurdere den generelle følelsen du leter etter. Mens klassisk musikk kan fremkalle følelser av storhet og majestet, kan rock eller hip-hop være mer egnet hvis du ønsker å skape spenning rundt en produktlansering eller promotere en sportsbegivenhet. Sørg i tillegg for at tempoet til stykket stemmer overens med det du prøver å skildre på skjermen – for mange raske kutt kombinert med sakte strengemusikk kan gjøre seerne sjøsyke! Til slutt, når du søker etter deler på nettet, sørg for å dobbeltsjekke om det krever en lisens før bruk!

Lydeffekter kan også være uvurderlige for å skape atmosfære – selv om den er subtil – og går ofte utover enkel "støyskaping". Lyd kan hjelpe å lage karakterer; fottrinn blir til hæler som går over et styreromsgulv for en leder som bærer seg selv med jernhånd og effektivitet – nå vil det ikke bare vises visuelt! Fra dundrende eksplosjoner og engleharper bør et lydbibliotek dekke alle slags hendelser som skjer på skjermen, så se nærmere på dem når du produserer lydfølsomme diskusjoner!

Å finne det riktige lydsporet er ikke bare nøkkelen til å lage overbevisende video, men også viktig for å finne royaltyfrie stykker (så mye som mulig) for å unngå opphavsrettsproblemer senere. Før du bruker noe audiovisuelt materiale, graver du dypt ned i bakgrunnen (inkludert artistinformasjon) ... om nødvendig få eksplisitt tillatelse fra skaperne – dette vil sikre at det ikke vil være noen problemer underveis! Musikk og lydeffekter er viktige komponenter når du lager videoinnhold, så tenk nøye gjennom hvordan de brukes for å skape minneverdige øyeblikk i videoene dine!

Lydmiksing etter produksjon

Å bruke lyd til å skape atmosfære, fokusere oppmerksomhet og legge til spenning eller konflikt i videoen din er et viktig skritt i etterproduksjonen. Denne lydtekniske teknikken innebærer å legge til elementer som musikk og lydeffekter til lyden til en video. Å gjøre det riktig kan være en kompleks prosess, men å forstå det grunnleggende vil hjelpe deg med å lage bra lydende filmer.

Lydmiksing etter produksjon kombinerer ulike lydkilder med videomusikk for å skape en sammenhengende audiovisuell opplevelse. De forskjellige komponentene i denne prosessen inkluderer dialogredigering, Foley-sporopptak, partiturkomposisjon/innspilling og integrering av lydeffekter i det generelle lydsporet. Lydteknikere bruker sofistikerte programvarepakker som Adobe Audition eller Pro Tools til dette formålet.

Lydmiksing gjøres på to nivåer - søtning og blanding. Søtning innebærer å korrigere eventuelle problemer som bakgrunnsstøy eller susing når du tar opp det originale lydsporet under filming, mens miksing består av å balansere nivåer mellom alle lydelementene slik at de fungerer sammen i stedet for å forringe hverandre. Det er viktig å vurdere faktorer som tempo, lydstyrke og klangfarge når du utfører denne oppgaven for å sikre at alle lyder har sin tiltenkte innvirkning på seerne ved å jobbe i harmoni med hverandre. De emosjonelle effektene av musikk bør også vurderes under miksen; hvis du prøver å formidle en følelse av redsel eller redsel, kan det å velge riktig stemningsfull musikk bidra til å øke effekten dramatisk.

Det er også viktig å ikke overse tilleggselementer som voiceover-opptak eller fortellerstemme som kan trenge å flettes inn i det ferdige produktet; igjen å få helt riktige nivåer som sikrer sømløse endringer mellom videoer kan ta tid, men bør resultere i et polert produkt som seerne kan nyte i årevis etter utgivelsen

Hei, jeg er Kim, en mamma og en stop-motion-entusiast med bakgrunn innen medieskaping og nettutvikling. Jeg har en enorm lidenskap for tegning og animasjon, og nå dykker jeg med hodet først inn i stop-motion-verdenen. Med bloggen min deler jeg det jeg har lært med dere.