Hvordan bruke storyboarding for stop-motion-animasjon

av kim oppdatert: Mars 6, 2023

La meg starte med å si: Du trenger ikke alltid en storyboard. Og formatet på storyboardet er absolutt ikke alltid hugget i stein. Men når du driver med stop motion-animasjon, eller noen form for medieproduksjon, er det alltid en god idé å gå inn med en plan. Og den planen er å lage et storyboard. 

Et storyboard er en visuell representasjon av historien før den animeres. Animatører bruker storyboards for å planlegge hele animasjonen. Et storyboard inneholder bilder og notater som representerer rammer eller bilder av en film.

Vil du ta fortellerferdighetene dine til neste nivå? Eller leter du etter måter å fremskynde produksjonsprosessen av stop-motion-animasjonene dine? 

I denne guiden vil jeg forklare hva det er, hvordan du lager en, hvordan du bruker den i produksjon.

Hva er et storyboard?

Storyboarding i animasjon er som et visuelt veikart for animasjonsprosjektet ditt. Det er en serie skisser som kartlegger de viktigste hendelsene i fortellingen, fra start til slutt. Tenk på det som en visuell bro mellom manuset eller konseptet og den ferdige animasjonen. 

Det er som en blåkopi for hele prosjektet. Hva et storyboard egentlig er, er et ark med paneler og miniatyrbilder. De representerer en ramme eller et opptak av filmen din, og det er vanligvis litt plass til å skrive ned noen notater som opptakstyper eller kameravinkler. 

Målet med et storyboard er å formidle et budskap eller en historie på en lettlest måte for enten dine kunder eller andre medlemmer av et produksjonsteam.

Det er også en fin måte å organisere ideene dine på og planlegge animasjonsprosessen. Så hvis du er en animatør eller bare har begynt, er det en viktig del av den kreative prosessen å lære å lage et storyboard. Det vil hjelpe deg å holde deg organisert og bringe ideene dine ut i livet.

Hvorfor er storyboarding viktig?

Når du jobber i et team, er storyboarding en fin måte å kommunisere din visjon til andre. Det bidrar til å sikre at alle som er involvert i produksjonsprosessen er på samme side og at animasjonen din ser ut akkurat slik du så for deg. 

Hvis du gjør et prosjekt alene, er det en fin måte å visualisere historien på og utdype prosjektet, før noe produksjonsarbeid er gjort. Det kan spare litt tid i det lange løp. Det er også en fin måte å holde notatene dine under produksjon på ett sted. 

Du kan lage en animasjon av bildene eller tegningene og se hvordan historieflyten er og om det er behov for justeringer. 

Den visualiserer historien og er et nyttig verktøy for å veilede fortellingen for seerne slik at de fullt ut forstår hva som skjer og hvorfor. Så uansett hvilken type prosjekt du starter på, vil det være lurt å bruke tid på å lage et storyboard.

Hva er prosessen med å lage et storyboard i Stop Motion-animasjon?

Å lage et storyboard i stop motion-animasjon er en morsom og kreativ prosess. Det starter med å komme opp med et konsept og bestemme hva slags historie du vil fortelle, forutsatt at du ikke allerede hadde en. 

Når du har fått ideen din, må du finne ut hendelsesforløpet og hvilke visuelle elementer du trenger for å bringe den til live. Du må tegne en serie skisser som illustrerer hver scene, og deretter finne ut timingen og tempoet til animasjonen. 

Til slutt må du planlegge kameravinklene og bevegelser du vil bruke for å fange handlingen. Det er mye arbeid, men det er verdt det når du ser historien din bli levende!

Hvordan lager du storyboard for en Stop-Motion-animasjon?

For ditt første forsøk på å lage et storyboard, vil det være nok å tegne en skisse og skrive ned stemmelinjene under hver skisse. Du vil også tenke gjennom andre viktige detaljer. Det perfekte storyboardet bør ha følgende elementer.

• Aspect Ratio er forholdet mellom bredden og høyden på bildene. For de fleste nettvideoer kan du bruke 16:9
• Miniatyrbildet er en rektangulær boks som viser hva som skjer på et enkelt punkt i historien din.
• Kameravinkler: beskriver typen opptak som brukes for en bestemt sekvens eller scene
• Bildetyper: beskriv typen skudd som brukes for en bestemt sekvens eller scene
• Kamerabevegelser og -vinkler – du kan for eksempel merke når et kamera nærmer seg eller beveger seg bort fra objekter i rammen.
• Overganger – er måtene en frame vil bli endret på.

Forskjellen mellom live action og animasjon

Så før vi begynner må vi snakke om terminologi. Og vi starter med å angi forskjellen mellom live action storyboards og animasjons storyboards. 

Det er forskjeller mellom live storyboarding og animasjon storyboarding, hvorav en er antall tegninger som kreves for en scene. For live-action tegnes bare start- og sluttpunktene for en handling, og bilder av andre nødvendige scener legges til. På den annen side, i animasjons storyboards, skapes karakterene gjennom animasjon, og keyframes må tegnes, spesielt for håndtegnet animasjon. Mellombildene legges deretter til etter hvert som animasjonen skrider frem for å gjøre handlingen jevnere.

Dessuten varierer måten scener og bilder nummereres mellom live storyboarding og animasjons storyboarding. Hvor i live action har du et skudd som refererer til kameravinkelen og scenen refererer til plasseringen eller varigheten av tiden. I animasjon har du én sekvens som består av scener. Så i animasjon bruker du ordet scene for kameravinkelen eller en opptakstype, og en sekvens refererer til tidens varighet.

Stop motion har samme tilnærming i storyboarding som animasjon. Med begge er det fokus på å utarbeide nøkkelposisjonene til karakterene dine i storyboardene dine.

En ting der de to er forskjellige er det faktum at med stop motion har du å gjøre med faktiske kamerabevegelser i et 3d-miljø, i motsetning til 2d-animasjon der du bare kan vise karakterene fra én side om gangen

Kameravinkler og bilder

Neste opp er de forskjellige kameravinklene og opptakstypene som er tilgjengelige for deg som storyboarder.

Fordi hvert panel du tegner i hovedsak beskriver en kameravinkel eller en opptakstype.

Kameravinkler beskrives som enten øyehøyde, høy vinkel, lav vinkel.

Og et kamerabilde refererer til størrelsen på kameravisningen.

Det er seks vanlige skuddtyper: etableringsskuddene, brede skuddene, langskuddene, middels, nærbildene og ekstreme skuddene.

La oss ta en titt på alle seks av dem.

Etableringsskuddet:

Som navnet sier, etablerer dette scenen. Det er vanligvis en veldig vid vinkel hvor publikum kan se hvor scenen finner sted. Du kan bruke denne typen bilder i begynnelsen av filmen

Det brede skuddet

Breddeskuddet er ikke like stort og bredt som etableringsskuddet, men anses likevel som veldig bredt. Denne typen opptak gir også seeren et inntrykk av stedet der scenen finner sted. Du kan bruke dette bildet etter at du har tatt en serie nærbilder for å komme tilbake til historien.

Langskuddet:

Langskuddet kan brukes til å vise hele karakteren fra topp til tå. Dette er spesielt nyttig når du vil fange bevegelsen til karakteren og rommet eller området som karakteren befinner seg i. 

Det middels skuddet:

Det medium bildet viser karakteren allerede litt nærmere, fra midjen og opp. Du kan bruke dette bildet hvis du ønsker å formidle både følelser og bevegelser i hendene eller overkroppen. 

Nærbildet

Nærbildet er sannsynligvis et av de viktigste bildene i hele filmen fordi det er det ene bildet du kan bruke som virkelig vil fokusere på karakteren og følelsene.

Det ekstreme nærbildet

Etter nærbildet har du den ekstreme nærbildet, som virkelig fokuserer på ett område av ansiktet, for eksempel øynene. Det brukes vanligvis for å virkelig øke spenningen og dramaet i enhver scene.

Opprette miniatyrbildene

Du trenger ikke nødvendigvis noe fancy utstyr. Alt du trenger er en blyant og papir, og du kan begynne å skissere ideene dine. Du kan også bruke programvare som Adobe Photoshop eller Storyboarder for å lage et digitalt storyboard. 

Det hjelper imidlertid hvis du har noen, i det minste grunnleggende, tegneferdigheter. 

Nå skal jeg ikke gå i detalj da dette ikke er et tegnekurs. Men jeg tror det ville vært til nytte for storyboardene dine om du kan tegne ansiktsuttrykk, aktive positurer og å kunne tegne i perspektiv. 

Og husk, formatet på storyboardet er ikke hugget i stein. Så hvis du ikke er komfortabel med å tegne, er det fortsatt andre metoder der ute. Du kan lage et digitalt storyboard eller til og med bare bruke bildene av figurene eller objektene. 

Men dette er bare de tekniske aspektene. Du kan også se på de mer kunstneriske konseptene som det visuelle språket i tegningene dine. 

Hva er det visuelle språket i Storyboard-animasjon?

Visuelt språk i storyboard-animasjon handler om å formidle en historie eller idé med bilder. Det handler om å bruke perspektiv, farger og form for å veilede publikum til å føle og se visse ting. Det handler om å bruke linjer for å definere figurer og bevegelse, former for å representere forskjellige ting og skape følelser og bevegelse, rom for å vise dybde og størrelse, tone for å skape kontrast og fremheve enkelte elementer, og farger for å skape stemninger og tider på døgnet. Det handler om å lage en visuell historie som vil fengsle og engasjere publikum. Kort fortalt handler det om å bruke visuelle elementer for å fortelle en historie!

Igjen, visuelt språk er et helt eget tema. Men jeg vil påpeke et par viktige ting her. 

Prinsippet om sammensetning: tredjedelsregelen

Tredjedelsregelen er en "tommelfingerregel" for å komponere visuelle bilder og kan brukes til å tegne storyboards. Retningslinjen sier at bildet skal forestilles delt inn i ni like deler med to like store horisontale linjer og to like fordelte vertikale linjer, og at bildet ditt er visuelt mer tiltalende når du plasserer motivet på en av disse linjene. 

Det kan selvfølgelig også være et kunstnerisk valg å sentrere motivet. Det er mange eksempler i filmer hvor den visuelle stilen er mer mot å sentrere hovedmotivet. 

Så tenk på hva som skal til for en god flyt i fortellingen og hvordan komposisjonen av bildet kan bidra.

180 graders regelen

Så, hva er 180-gradersregelen og hvordan fungerer den? 

"180-gradersregelen sier at to karakterer (eller flere) i en scene alltid skal ha samme venstre/høyre forhold til hverandre."

Regelen sier at du trekker en tenkt linje mellom disse to karakterene og prøver å holde kameraet(e) på samme side av denne 180-graderslinjen.

La oss for eksempel si at du har et masterbilde av to personer som snakker. Hvis kameraet bytter mellom karakterene og kameraet er på samme side, skal det se slik ut.

Hvis kameraet ditt krysser denne linjen, vil publikums forståelse av hvor karakterene er og deres venstre/høyre orientering bli kastet av, som du kan se på bildet nedenfor. 

Hvordan tegne kamerabevegelser og vinkler

Panorere / vippe refererer til horisontal eller vertikal bevegelse av et kamera. Den lar deg spore et motiv eller følge bevegelser innenfor rammen. For å planlegge et panoreringsbilde kan du lage et storyboard med rammer for å vise kameraets start- og sluttposisjoner, og bruke piler for å angi bevegelsesretningen.

Et sporingsskudd er en teknikk for å følge motiver som innebærer å flytte hele kameraet fra ett sted til et annet. Det brukes ofte til å følge et motiv i bevegelse og kan gjøres ved hjelp av spor, en dolly eller håndholdt.

zooming justerer kameralinsen for å bringe motivet nærmere eller lenger unna. Det er ikke en bevegelse av selve kameraet. Zooming inn rammer motivet nærmere, mens utzooming fanger mer av motivet.

Hvordan få mest mulig ut av storyboard-notatene dine for (post)produksjon

Når du fotograferer er det alltid en god idé å skrive ned eventuelle notater eller kommentarer du har. På den måten vil du kunne planlegge på forhånd for hvilke bakgrunner eller rekvisitter du trenger under opptak. Det er også en fin måte å planlegge for redigering på. For eksempel når du skal lage referansebilder for fjerning etter produksjon. 

Under fotografering kan du skrive ned kamerainnstillinger, lysinnstillinger og kameravinkler for enkelt å fange opp opptak for neste dag. 

Til slutt kan storyboardene også brukes til å skrive ned hvor lang en bestemt scene eller sekvens er. Dette er spesielt nyttig når du bruker lydeffekter, musikk eller voice overs. 

Etter å ha fullført storyboardet

Når storyboardene dine er ferdige, kan du lage en animasjon. Dette er en foreløpig versjon av scenen, ved å bruke de individuelle rammene på storyboardet. Animatikken hjelper deg med å bestemme bevegelsen og timingen for hvert skudd. På denne måten kan du virkelig få en god idé om sekvensen blir slik du hadde tenkt.

Forskjeller

Storyboard i Stop Motion vs animasjon

Stop motion og animasjon er to vidt forskjellige typer historiefortelling. Stop motion er en teknikk der objekter blir fysisk manipulert og fotografert bilde for bilde for å skape en illusjon av bevegelse. Animasjon, derimot, er en digital prosess der individuelle tegninger, modeller eller objekter blir fotografert ramme for ramme for å skape en illusjon av bevegelse.

Når det kommer til storyboarding, krever stop motion mye mer planlegging og forberedelse enn animasjon. For stop motion må du lage et fysisk storyboard med detaljerte tegninger og notater om hvordan du planlegger å flytte hvert objekt. Med animasjon kan du lage et digitalt storyboard med grove skisser og notater om hvordan du planlegger å animere hver karakter eller objekt. Stop motion er mye mer tidkrevende og arbeidskrevende, men det kan skape et unikt og vakkert utseende som ikke kan replikeres med animasjon. Animasjon, på den annen side, er mye raskere og kan brukes til å lage mer komplekse historier med et bredere spekter av karakterer og innstillinger.

Storyboard i Stop Motion vs Story Mapping

Stop motion storyboarding og story mapping er to forskjellige tilnærminger til å lage en visuell representasjon av en historie. Stop motion storyboarding er en prosess for å lage en serie stillbilder som skildrer handlingen til en historie. Historiekartlegging er derimot en prosess for å skape en visuell representasjon av historiens narrative struktur.

Når det gjelder stop motion storyboarding, er målet å lage en serie stillbilder som nøyaktig skildrer handlingen i historien. Denne metoden krever mye kreativitet og fantasi for å skape ønsket effekt. Historiekartlegging er imidlertid mer fokusert på historiens narrative struktur. Det innebærer å lage en visuell representasjon av historiens handlingspunkter og hvordan de henger sammen. Denne metoden krever mye planlegging og organisering for å sikre at historien flyter logisk.

I et nøtteskall handler stop motion storyboarding om å skape en levende visuell representasjon av historiens handling, mens historiekartlegging er mer fokusert på den narrative strukturen. Begge metodene krever mye kreativitet og planlegging, men sluttresultatene kan være ganske forskjellige. Så hvis du ønsker å lage en visuell representasjon av historien din, er det viktig å vurdere hvilken tilnærming som passer best for prosjektet ditt.

konklusjonen

Storyboards er en viktig del av stop motion-animasjon, og hjelper deg med å planlegge bildene dine og sørge for at du har alt du trenger for å fortelle historien din. Det er også en fin måte å få alle på samme side og sørge for at dere alle jobber mot det samme målet. Så hvis du ønsker å komme i stop motion eller bare ønsker å lære litt mer om prosessen, ikke vær redd for å ta en tur til nærmeste roterende sushi-sted og prøve alle de deilige rettene!

Hei, jeg er Kim, en mamma og en stop-motion-entusiast med bakgrunn innen medieskaping og nettutvikling. Jeg har en enorm lidenskap for tegning og animasjon, og nå dykker jeg med hodet først inn i stop-motion-verdenen. Med bloggen min deler jeg det jeg har lært med dere.